Bytter du en 21 W blinklyspære til LED, ser blinkreléet nesten ingen strøm: det tror pæra er gått og blinker dobbelt så fort (hyperblink), eller ikke i det hele tatt. En lastmotstand parallelt med LED-pæra trekker strømmen den gamle glødepæra trakk.
Fyll inn spenningen i kjøretøyet, effekten på originalpæra og effekten på LED-pæra. Du får motstandsverdien, strømmen og hvor mye varme motstanden må tåle når motoren går.
Slik bruker du kalkulatoren
- Velg 12 V for bil og MC, 24 V for lastebil og 6 V for gamle motorsykler.
- Velg originalpære: 21 W (P21W, 1156, 7440) for blinklys foran og bak, 10 W eller 5 W for sideblinklys og noen motorsykler.
- Fyll inn effekten på LED-pæra, som står på esken (vanligvis 0,5 til 3 W).
- Monter én motstand per LED-pære, fra blinklysledningen til jord, nær pæra.
Slik regnes lastmotstanden ut
R = V² ÷ (pærens watt − LED-pærens watt). For en 21 W pære på 12 V: 144 ÷ 21 = 6,9 Ω, så en 6,8 Ω motstand (eller den vanlige på 6 Ω) gjør jobben. Kalkulatoren velger standardverdien rett under, så blinkreléet alltid ser minst like mye strøm som med originalpæra.
Når motoren går, stiger spenningen til rundt 14,4 V, og den samme 6,8 Ω-motstanden gjør om omtrent 30 W til varme mens blinklyset er tent. Derfor selges lastmotstander for 21 W pærer som 50 W-motstander i aluminiumshus.
Lastmotstand eller LED-blinkrelé?
Har bilen et eget blinkrelé som sitter i sokkel, fikser et elektronisk LED-blinkrelé hyperblinken på alle fire hjørner, uten varme og uten bortkastet effekt. Lastmotstander er løsningen når blinkfunksjonen sitter i en styreenhet (de fleste biler fra rundt 2005) eller når du bare har byttet noen av pærene.
På biler som overvåker pærene, fjerner motstanden også varselet om defekt pære i instrumentpanelet.